Makromandag uke 34 / 2017 - Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Ikke noe snikk snakk – vi snakker skatt, takk …

Forrige uke ble valgkampen virkelig blåst i gang med Arendalsuka og den første partilederdebatten. En stor del av debatten handlet om økonomi og dermed skatt. Det var et tydelig skille mellom venstre- og høyresiden. Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattenivået med om lag 15 mrd. Det skal skje gjennom økning i formuesskatten, økt skatt på høye inntekter og noe økte avgifter. Regjeringspartiet Høyre ønsker moderate lettelser i det samlede skatte- og avgiftsnivået, uten å tallfeste dette. Mens FrP, det andre regjeringspartiet ønsker å fjerne formueskatten helt og forby kommunal eiendomsskatt. Arbeiderpartiet frykter økte kostnader, mens Regjeringspartiene ønsker vekstfremmende tiltak for å øke skattegrunnlaget.

Anekdoter fra Scheel-utvalget

Scheel-utvalget var nedfelt av Stoltenberg-regjeringen for å se på selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Mandatet var at det skulle være provenynøytralt (samme skatteinntektsnivå). Solberg-regjeringen kom med et tilleggsmandat om å vurdere i tillegg et forslag med skattelettelser (uten å tallfeste dette). I rapporten skriver de: «… utvalget har skjønnsmessig valgt en ramme for skattelettelser på 15 mrd. kroner. Dette kan gi tilstrekkelig rom til å gjennomføre viktige skatteendringer, samtidig som det kan være en realistisk lettelse i budsjettsammenheng». 15 mrd er visst realistisk når det gjelder innstramming også. Videre skriver de: «[…] Det er videre et betydelig rom for forbedringer i inntektsskattegrunnlaget for personer. Flere fradrag er svakt begrunnet.» Hadde vi bare alle vært samfunnsøkonomer og ikke pendlere, fagforente, småbarnsforeldre, minstepensjonister, gifte, enslige, bistandsgivere osv.

Utfordringer og virkelige utfordringer. Hvor viktig er denne skattedebatten for norsk økonomi. Svært viktig, vil politikeren si. Ikke så viktig vil økonomen si. Økonomen har selvsagt rett. (Alltid, uansett;)). Her er tre gode grunner:

  1. Bred politisk enighet om innretningen i skatteforliket. Det betyr at regjeringspartiene, støttepartiene og de største opposisjonspartiene er enig om både person- og selskapsskatten senkes til 23 prosent. Det viktigste fra Scheel-utvalget ble altså lyttet til.
  2. Bred enighet om «ny» handlingsregel på 3 prosent. I revidert nasjonalbudsjett for 2017 var det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på ca 221 mrd kroner – eller 2,9 prosent av oljefondet. Med andre ord var det så mye minus statsbudsjettet gikk i før vi brukte av avkastningen til oljefondet. Det setter 15 mrd litt i perspektiv. Riktig nok er mesteparten av oljepengene bundet opp i pensjon og andre stønader. I tillegg vet vi at utgfitene, nettopp til alderspensjon vil øke de kommende årene. Ved å begrense handlingsrommet i dag, vil innstrammingene i framtiden bli lettere å bære.
  3. Ingen i markedet bryr seg. Egentlig er dette smør på flesk argumentet. Men siden det er bred enighet om skatteinnrettingen og handlingsregelen, er politisk usikkerhet i Norge et ikke-tema for finansmarkedene.

De reelle utfordringene er dessverre også tilstede i norsk økonomi. Den store inntekts- og velferdsveksts-æraen er over. Selv om petroleumsnæringen fortsatt er viktig for norsk økonomi, vil den ikke være den vekstdriveren for norsk økonomi lenger den en gang var. I tillegg utgjør fastlandsbedriftene sine innvesteringer stadig en mindre andel av verdiskapingen (har gjort det siden 2008). Det kan sette en demper på fremtidig inntektsvekst. Når inntektsveksten avtar vil naturligvis boligprisene også dempes. Alt dette skjer samtidig som vi blir færre sysselsatte per pensjonist. Statens utgifter vil ubønnhørlig øke framover, og budsjettprioritering is coming.

Nøkkeltall denne uken

Det kommer flere spennende nøkkeltal for norsk økonomi denne uken. På tirsdag kommer husholdningenes forventningsbarometer for 3. kvartal. Over tid har den fungert som en god ledende indikator for privat forbruk, men det skar seg litt i 2015 og 2016. Det skyldes trolig både store regionale forskjeller som følge av oljebremsen og store forskjeller i vare- og tjenestekonsumet. Mens varekonsumet har stagnert i tre år, var det en god utvikling i tjenestekonsumet som bidro til positiv, men dog moderat forbruksvekst. I løpet av våren har vi sett et taktskifte i vareforbruket. Vi tror det fortsetter utover høsten.

På onsdag kommer arbeidsledighetstallene fra SSB, de såkalte AKU (arbeidskraftsundersøkelsen). Vi venter at ledigheten holder seg på 4,3 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert). Historisk har ledighetstallene fra SSB (som er en spørreundersøkelse) og tallene fra NAV (de som registrerer seg ledige og de på arbeidsmarekdstiltak) fulgt hverandre godt. Men i lavkonjunkturen som fulgte av oljebremsen har det vært en kraftig divergens. AKU-ledigheten økte kraftigere og var mer vedvarende enn NAV sitt mål (se figurer nederst). Men siden både NAV og AKU tallene viste samme utvikling i sør og vestlandet, må avviket skyldes andre landsdeler og østlandet i særdeleshet. Flere som ikke hadde krav på dagpenger, og i normale tider trolig vil ha tilbudt sin arbeidskraft på sør og vestlandet, vendte snuten mot østlandet. Arbeidstilbudet økte, men etterspørselen, altså sysselsettingen, var svak og AKU ledigheten økte. Selv om avviket kommer til å vare ved en stund til, ser vi at både AKU og NAV tegner det samme bildet om utviklingen i arbeidsmarkedet. Ledighetstoppen er passert.

På torsdag kommer BNP tall for 2. kvartal for Norge. Vi venter at fastlands-BNP vokser 0,7 prosent. Norges Banks regionale nettverk har indikert tiltakende vekst fra første kvartal, samt at utviklingen i vareforbruket den siste tiden også bidrar til å løfte veksten. Rett før jul hadde vi et anslag på veksten fastlands-BNP på 1 ¼ prosent for 2017. Vi er så langt foran det skjemaet at en revidering av anslaget til 2 prosent er på sin plass.

Makromandag - graf - uke 34 - 2017

[Makromandag uke 34 / 2017]

Kommenter artikkelen nedenfor: