Makromandag - uke 32 - 2017 (Foto: Colourbox)

Når det bobler over…

Etter noen måneder med farspermisjon og sommerferie er makromandag endelig tilbake. Sommeren er på hell, men det lysner for Norsk og Vestlandsk økonomi. Det er nå vel tre tusen færre registrerte arbeidsledige i Rogaland og Hordaland enn ved årsskiftet. Trenden i vareforbruket har endelig gått fra å være flat (de siste tre årene), til svakt stigende. Boligprisene har riktignok falt noe i vår – men det er kun et hovedstadsfenomen. Mer om det siden.

Jubeliumstid. For ti år siden denne uken, opphevet den franske investeringsbanken BNP Paribas tre fond som investerte i subprime-gjeld, med bakgrunn i at likviditeten forsvant som dugg for solen. Bankens annonsering markerte startskuddet for en rekke banktap og begynnelsen på finanskrisen, som kulminerte med Lehman Brothers konkursen året etter.

Sånn apropos krakk og kriser. I forrige uke fikk vi de etterlengtede boligpristallene for juli. Boligprisene falt med 0,2 prosent fra juni til juli, hvis vi korrigerer for sesongvariasjoner. Dette er fjerde måneden med boligprisfall. Men ikke mer dramatisk enn at boligprisene er 1,5 prosent lavere enn toppen i mars. Boligprisene er 4,8 prosent høyere enn hva de var på samme tid i fjor. Men bak tallene er tydelige regionale forskjeller. I Oslo har boligprisene falt med nesten 6 prosent på fire måneder. I Rogaland har boligprisene steget med vel 1 prosent i samme periode. Ser vi på utviklingen i boligprisene i de to fylkene i et litt lenger perspektiv kan man legge merke til tre ting:

Makromandag - graf - uke 32 - 2017

  1. De underliggende drivkreftene som påvirker boligprisene er de samme i Rogaland og Oslo (og resten av landet). Utviklingen i boligprisene er stort sett drevet av graden av jobbtrygghet, inntektsforventninger og pris og tilgang på kreditt, i tillegg til hvor mange boliger som bygges. Men de kan operere med ulik styrke. Rogaland har for eksempel hatt en langt høyere vekst i boligprisene i perioden fra 2003 til oljebremsen i 2014. Det var sterkt drevet av høy inntektsvekst og lav ledighet.
  2. Oljebremsen nådde aldri Oslo. Selv om drivkreftene er de samme, ble fortegnene forskjellige etter oljebremsen. Mange mistet jobben i Rogaland, mens ledigheten falt i Oslo. Mange har opplevd kraftig reallønnsnedgang i Rogaland, mens lønnsveksten var positiv for de fleste i Oslo. De førte til kraftig fall i boligprisene i Rogaland, mens boligprisene steg i Oslo.
  3. Siv Jensen stakk hull på boligboblen i Oslo. I begynnelsen av 2016 endret boligmarkedet i Oslo karakter. Etter flere måneder med kraftig vekst, begynte det å lukte Stavanger før finanskrisen av Oslo. Til forskjell fra Stavanger før finanskrisen (kraftig vekst i oljepris og –investeringer), var det ikke noe store endringer i de underliggende drivkreftene i Oslo. Lavere langsiktige inntektsforventninger burde faktisk ha bidratt til å dempe prisveksten. For det kan ikke være mye tvil at den kraftige oppgangen i 2016 var en boble. Flere spekulanter søkte rask avkastning samtidig i en periode hvor renten lav, kredittilgangen god og boligtilbudet begrenset.

Nye innstramminger i boliglånsforskriften som trådde i kraft i januar i år, med en særlig innstramming for Oslo, ser ut til å ha sprukket boligboblen i Oslo før den este seg for stor. Her har vi trolig ikke sett slutten, selv om bankene ikke melder om ytterligere innstramming i kredittpraksis. 10 prosent nedgang i Oslo (i 2017) fra toppen er et forsiktig anslag.

Nøkkeltall denne uken…

Neste uke kommer det noen interessante nøkkeltall for norsk økonomi. På mandag kommer industriproduksjon. Flere tillitsindikatorer viser positive tendenser. Vår egen Vestlandsindeks viser at oljerelaterte virksomheter har hatt en positiv utvikling i 2. kvartal. Vi venter positiv vekst i industriproduksjonen som vil trolig vedvare framover. På tirsdag kommer kredittvekstindikatoren. Den kommer trolig til å vise ok vekst for både husholdninger og foretak. Innstramminger overfor husholdningene som banker har meldt om i 2. kvartal kan bidra til å dempe veksten noe. På torsdag kommer inflasjonstallene (wohoo). Siden mars har månedsveksten KPI-JAE ligget noe over sitt historiske gjennomsnitt, og nærmere utviklingen fra 2016. Vi tror at KPI-JAE vokser med 0,4 prosent i juli. Det vil gi en tolvmånedersvekst i KPI-JAE på 1,4 prosent. Det er litt i det høyeste laget, men vi tror det er noe mer å hente fra flyprisene. Fremover blir det interessant å se hvordan vårens litt overraskende svekkelse av krona slår inn i inflasjonen. Hvis krona fortsetter sin styrkende trend, kan det være at det gir lite effekt.

[Makromandag uke 35 / 2017]

Kommenter artikkelen nedenfor: