Tallene kommer frem i Finans Norges «jobbskaperbarometer» – en kvartalsmåling på sysselsettingsveksten i Norge basert på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publisert i dag.
På landsbasis hadde Norge 76.400 færre sysselsatte i tredje kvartal 2020 sammenlignet med for ett år siden. Nedgangen i antall jobber er størst i privat sektor hvor som står for mer enn ni av ti av jobbene som er forsvunnet.
I denne perioden var måltallet å skape om lag 25.000 nye sysselsatte for å være i rute med Regjeringens perspektivmelding fra 2017 som slo fast et behov for å skape netto én million flere arbeidsplasser frem til 2060. Med utviklingen fra tidligere kvartaler ligger Norge ved utgangen av tredje kvartal 101.400 arbeidsplasser bak målsettingen.
– Dette er dramatiske tall, og skyldes selvsagt den ekstraordinære situasjonen vi er inne i som følge av pandemien. Det er også verdt å merke at de mange permitterte defineres som sysselsatte i statistikken, noe som forsterker faren ytterligere. Dersom de ikke kommer tilbake i jobb, vil sysselsettingen falle ytterligere, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Vestland fylke hardt rammet
Nedgangen i antallet arbeidsplasser i Vestland er på 16.239, noe som innebærer en reduksjon på 4,62 prosent.
– Årets Vestlandsmelding viste at den gjennomsnittlige sysselsettingseffekten er 80 prosent større på Vestlandet enn på Østlandet, og som Norges fremste eksportregion vil en reduksjon i sysselsettingen på Vestlandet derfor gi ringvirkninger utenfor regionen. Av jobbene som må skapes fremover vil mange enten være på Vestlandet eller være koblet til de eksportrettede næringene som har sitt hovedsete her i vest, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.
– Omstillingsbehovet kommet langt nærmere dørstokken vår
Kjerpeseth mener tallene fra Finans Norges siste jobbskaperbarometer er ytterligere bekreftelse på at omstillingen Norge og Vestlandet må gjennom haster.
– Sysselsettingsnedgangen har sin naturlige forklaring i pandemien og den kraftige reduksjonen i oljeprisen i 2020. Selv om mange jobber vil komme tilbake etter hvert som vi kommer tilbake til normalen i Norge og hos våre fremste handelspartnere, vil noen ha forsvunnet. Omstillingen som vi var veldig klar over før krisen har kommet langt nærmere dørstokken vår som følge av det som har skjedd i 2020, sier Kjerpeseth.
Store muligheter i det grønne skiftet
EUs Green Deal og satsningene en rekke nasjoner gjør innen fornybar energi, bærekraftig matproduksjon og miljøvennlig transport gjør at Norge må øke omstillingstakten for å kapre mulighetene Norge og Vestlandet har i næringer vi i dag har fortrinn innen, mener Kjerpeseth.
– På Vestlandet har vi store muligheter til å skape nye jobber i fremtidsrettede næringer vi i dag har naturgitte og kompetansemessige fortrinn innen. Vestlandsmeldingen viser at et taktskifte i den grønne omstillingen kan bety opptil 80.000 nye eksportrettede arbeidsplasser innenfor sjømatnæringen, maritim sektor, prosessindustrien og fornybarnæringen innen 2035. Mange av disse jobbene vil måtte skape på Vestlandet.
– Vi er vant med sykliske næringer her i vest, og det har gjort oss omstillingsdyktige. Jeg har stor tro på at vi skal klare å skape de nye jobbene som trengs for å opprettholde verdiskapingen på Vestlandet og i Norge for øvrig, avslutter Kjerpeseth.
Tall fra jobbskaperbarometeret tredje kvartal 2020
Regioner med størst nedgang i antall ansatte:
- Oslo: -20.516
- Vestland: -16.239
- Viken: -15.945
- Innlandet: -12.232
- Rogaland: – 10.101
Regioner med størst nedgang i prosent:
- Innlandet: – 6,31 %
- Møre og Romsdal: – 4,65 %
- Vestland: – 4,62 %
- Vestfold og Telemark: – 3,98 %
- Oslo: – 3,95 %
Sektorer med størst nedgang i antall ansatte:
- Forretningsmessig tjenesteyting: – 24.646
- Overnattings- og serveringsvirksomhet: – 21.853
- Varehandel, reparasjon av motorvogn: – 14.372
- Transport og lagring: – 12.426
- Industri: – 9.805
Sektorer med størst nedgang i prosent:
- Overnattings- og serveringsvirksomhet: – 16,73 %
- Forretningsmessig tjenesteyting: – 14,20 %
- Transport og lagring: – 8,30 %
- Personlig tjenesteyting: – 6,81 %
- Industri: – 4,30 %
Om jobbskaperbarometeret
«Jobbskaperbarometeret» er en kvartalsrapport som måler hvordan Norge ligger an med jobbskapingen. Jobbskaperbarometeret viser jobbskapingen fordelt på regioner og på sektorer, og fordelingen mellom jobbskaping i privat sektor og offentlig sektor. Regjeringens perspektivmelding fra 2017 slår fast at det må skapes netto én million flere arbeidsplasser i Norge frem til 2060 for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået. Behovet er beregnet til å tilsvare 25.000 nye arbeidsplasser hvert eneste år frem til 2060. Det betyr at vi må gå fra om lag 2,7 millioner arbeidsplasser som vi har i dag, til rundt 3,8 millioner arbeidsplasser.
«Jobbskaperbarometeret» er utarbeidet av Finans Norge i samarbeid med det NTNU-basert konsulentselskapet Junior Consulting. Statistikkgrunnlaget hentes fra SSBs sysselsettings- og arbeidsmarkedsstatistikker.
Kommenter artikkelen nedenfor: