Hjemmekontor, avlyste arrangementer, skjenkestopp, stengte treningssentre og sterkt begrensede muligheter til å sosialisere seg generelt sett. Pengebruken på fritidsaktiviteter og uteliv har falt dramatisk i 2020. Så hvordan fikk vi egentlig tiden til å gå?

– Korona-situasjonen har definitivt endret handlevanene våre. Skal vi tro korttallene som vi sitter på, og Facebook-feeden min også for så vidt, så har vestlendingene funnet veien ut i skogen, til kysten og til fjells. Vestlendingene brukte 11 prosent mer på utstyr til sport og friluftsliv i 2020 sammenlignet med 2019, sier Jan-Tore Smith, banksjef for Sparebanken Vests Bergens-kontor.

På den annen side så brukte vi også 15 prosent mer på strømmetjenester.

«Alle» pusset opp i 2020 – også Jan-Tore Smith, banksjef for Sparebanken Vests Bergens-kontor og forbrukerekstpert.

– Ja, det er jo viktig å restituere imellom øktene, smiler Jan-Tore.

Mindre på klær, mer på oppussing

Færre sosiale tilstelninger kan være en årsak til at folk har brukt ni prosent mindre på klær og sko, tror han.

– Man trenger jo ikke å flotte seg så veldig på hjemmekontoret. Vi ser også en vridning mot mer netthandel her – netthandel av klær steg med 44 prosent i fjor.

En gjennomsnitts Sparebanken Vest-kunde har brukt i overkant av 21 000 kroner på interiør, elektronikk, byggevarer, jernvarer, planter og hageutstyr i 2020. Det er 22 prosent mer enn i 2019.

– Mange er mer hjemme og har tid til overs – kortbruken til våre kunder viser at mange har brukt anledningen til å pusse opp og gjøre det hyggelig rundt seg, sier forbrukereksperten.

Har du lyst til å få bedre kontroll på forbruket ditt? Sjekk Min økonomi i mobilbanken eller nettbanken.

Høy kose-faktor

Vi gjorde flere ting for å skape hygge – blant annet:

  • Vi brukte 19 prosent mer på blomsterbutikken i 2020 sammenlignet med 2019
  • Vi spanderte leker på barna våre for 14 prosent mer
  • Vi kjøpte hobbyartikler for 18 prosent mer

Handlekurven på dagligvarebutikken var også tyngre i 2020 i forhold til året før. En gjennomsnitts Sparebanken Vest-kunde økte forbruket på dagligvarebutikken med 14 prosent – en årlig økning på 7700 kroner per kunde.

Utgiftene på transport er nesten halvert

Hjemmekontor og sosial distansering syns også godt når vi ser på Sparebanken Vest-kundenes pengebruk på transportmidler.

– Her er forklaringen naturlig: mange har jobbet hjemmefra, vi har hatt reiseforbud store deler av året og vestlendingene har også forholdt seg til anbefalingen fra myndighetene om å unngå offentlig transport så langt man kan, sier Jan-Tore.

Også drivstoffutgiftene går ned, men nedgangen på ni prosent skyldes først og fremst lavere bensinpriser, legger han til.

Totalforbruket omtrent på stedet hvil

Vestlendingene drar kortet sitt omtrent like mye i 2020 som året før. Forbruket er noenlunde likt hvis vi korrigerer for prisvekst og det at folk gradvis bytter ut kontanter med kort.

– Flere av våre kunder er permittert og har vanskeligheter med økonomien akkurat nå, men de aller fleste har det faktisk bedre økonomisk enn tidligere. 2020 bød jo blant annet på tre raske rentekutt som har bidratt til at forbruket har blitt opprettholdt til tross for urolige tider, sier Jan-Tore.

Handler mer på nett

Omsetningen i netthandel har økt jevnt og trutt de siste årene, og korona-krisen har fått fart på sakene. Samlet økning i kortbruk på nett er på 12 prosent, og for noen av varekategoriene er endringen formidabel. Her er noen eksempler:

  • Byggevarer: 153 prosent økning
  • Interiør: 102 prosent økning
  • Sportsutstyr: 70 prosent økning
  • Jernvare: 58 prosent økning
  • Klær: 44 prosent økning

Økt netthandel synes å være en varig trend, mener banksjefen.

– Noe av økningen skyldes at vi bruker mer penger på disse varekategoriene i 2020 enn vi gjorde i 2019 – som for eksempel for byggevarer, men vi ser også at andelen netthandel stiger uavhengig av dette, sier han.

Les mer om netthandeltrenden: Korona-krisen har fått fart på shopping på nett

Kommenter artikkelen nedenfor: