Å gå gjennom skattemeldingen skikkelig, er på mange måter som å ta en helsesjekk av din privatøkonomi.
Å gå gjennom skattemeldingen skikkelig, er på mange måter som å ta en helsesjekk av din privatøkonomi. Det trenger ikke å være så komplisert heller. (Foto: Colourbox)

Penger igjen – eller baksmell? De fleste er mest opptatt av skatten når årets skatteoppgjør er klart. Men skattemeldingen er også en ypperlig mulighet til å sjekke pulsen på din egen økonomiske situasjon, og å gjøre smarte valg for det neste året.

30. april er fristen for å levere skattemeldingen. Det kan være fristende å godkjenne versjonen du har mottatt i Altinn, uten å legge mer arbeid i det. Men du kan ha mye å hente på å ta deg tid til å gå gjennom opplysningene i skattemeldingen. Først og fremst er det viktig å sjekke at du har fått med alle fradragene du har krav på.

Det kan også være smart å bruke muligheten til å skaffe deg oversikt over din egen økonomi – og se på hvilke grep du kan ta for å få maks ut av pengene dine de neste årene.

Forebygging er den beste medisin

Å gå gjennom skattemeldingen skikkelig, er på mange måter som å ta en helsesjekk av din privatøkonomi. Har du en sunn og frisk økonomi, eller en som knapt holder seg i live fra måned til måned?

Marianne Frønsdal - Forbrukerøkonom i Sparebanken Vest (Foto: Studio 1 Fotografene)
Marianne Frønsdal – Forbrukerøkonom i Sparebanken Vest (Foto: Studio 1 Fotografene)

En god måte å undersøke om økonomien din har det bedre i år enn i fjor, er å sammenlikne de to siste skattemeldingene.

De viktigste byggesteinene i din økonomi, er hvor mye du har i inntekt, og hvor mye du har i gjeld. Er balansen sunn? Dersom gjelden øker for hvert år, kan det være et tegn på at du bør gjøre noe. Kan du ta grep for å minke forbruket? Er det noen utgifter du kan kvitte deg med? Dersom du har forbruksgjeld, er det den gjeldsposten som er aller viktigst å betale ned på da dette ofte er den dyreste gjelden din.

Gode råd for en sunn økonomi er like enkle som for helsen: Forebygging er den beste medisin. Sparing er stikkordet her. Og folk flest har skjønt at det er smart å spare.

Trygghet for uforutsette utgifter

Ifølge en undersøkelse som Sparebanken Vest har gjort sammen med Kantar TNS, sier bare 16 prosent at de ikke sparer. De fleste sparer for å ha penger i bakhånd til uforutsette utgifter. Sparing til ferie er på andreplass. Å spare opp en romslig bufferkonto og en feriekonto til turer, er lure tiltak som gir deg frihet og trygghet og noe å glede seg til året gjennom.

Hvilken type spareform som passer deg avhenger av hva du ønsker å spare til, når du ønsker å få tilgang til pengene og hvilken risiko du er villig til å ta.

På tredje plass kommer sparing til pensjon, mens 16 prosent sparer til bolig. Uansett hva du sparer til, kan det være nyttig å se på måten du sparer på.

Visste du at du kan tjene mye i året på å plassere pengene riktig? En måte å vurdere det på er å sammenlikne tallene fra skattemeldingene de siste årene, og ser hvor mye bankinnskuddet eller fondene dine har vokst. Er du fornøyd med økningen?

Ved kortsiktig sparing anbefales tradisjonell banksparing

I skrivende stund er nemlig det å ha pengene stående i banken på en sparekonto ikke like festlig som det var for en tid tilbake. Renten er såpass lav at dersom du tar med skattekostnaden og inflasjon i regnestykket så tjener du egentlig ingenting på å ha pengene i banken.

Hvilken type spareform som passer deg avhenger av hva du ønsker å spare til, når du ønsker å få tilgang til pengene og hvilken risiko du er villig til å ta.

Skal pengene brukes allerede i år, vil jeg anbefale deg å plassere pengene på en sparekonto, selv om renten er lav, fordi du ønsker å være sikker på at det er det samme beløpet som er der om kun kort tid. Med andre ord: ved kortsiktig sparing anbefales tradisjonell banksparing.

Har du en sparehorisont på over tre år, kan det være et alternativ å sette pengene inn på et fond. Det finnes ulike fond med ulik risiko, og ulik forventet avkastning.

Ta skattemeldingen med til rådgiveren i banken

En god måte å spare på enten du setter pengene i banken eller sparer de i et fond er å opprette en spareavtale, som er månedlig sparing av et lavere beløp. Klarer du å spare 500 kroner i måneden blir det 6.000 kroner på ett år. Starter du sparingen nå, vil beløpet ha vokst til omtrentlig 6.030 kroner.

Har du en sparehorisont på over tre år, kan det være et alternativ å sette pengene inn på et fond.
Har du en sparehorisont på over tre år, kan det være et alternativ å sette pengene inn på et fond. (Foto: Colourbox)

Plasseres dette i et aksjefond er det ikke unormalt å forvente at dette kan ha vokst til 6.200 kroner. Hvis vi deretter forlenger spareperioden til for eksempel tre år, kan bankkontoen ha vokst til 18.300 kroner, mens fondskontoen kan ha vokst til anslagsvis 20.000 kroner om man tar utgangspunkt i forventede forutsetninger for avkastning.

Lurer du på om fondssparing er noe for deg? Eller om deler av sparingen din skal være i fond?

Selvangivelsen gir også en god indikasjon på om du har korrekt forskuddstrekk. For mange kan det være en måte å igangsette «tvungen sparing» ved at man ber arbeidsgiver om å trekke ekstra hver måned. Du får dem tilbake i skatteoppgjøret året etter med renter. Det finnes ikke ett svar på hvordan akkurat du bør spare. Men ta gjerne med deg selvangivelsen inn i banken så kan du og en rådgiver diskutere spareform utfra din økonomiske helsetilstand, dine drømmer og din tidshorisont.

Gjør du skatteoppgjøret om til en årlig helsesjekk for økonomien, bereder du grunnen for et langt og godt økonomisk liv.

Kommenter artikkelen nedenfor: