svindelforsøk

Vi har fått flere henvendelser fra kunder som har mottatt mistenkelige e-poster, SMS og telefoner i det siste. Kriminelle bruker de usikre tidene til å gjøre angrep som bygger på sosial manipulasjon – for eksempel phishing e-post-kampanjer som skal ha deg til å trykke på lenker som sprer ondsinnet programvare.

Falske e-poster og telefonanrop

Noen angrep er mer målrettet og tilsynelatende jobbrelaterte. Dette kan være falske fakturaer eller e-poster som gir seg ut fra å være fra kollegaer eller andre jobbforbindelser. Telenor melder om en økning i svindelanrop også og ofte ringer svindlerne fra noe som ser ut som helt vanlige, norske telefonnumre.

– Svindelforsøkene er der hele tiden. Det som er annerledes nå er at den usikre tiden vi lever i gjør at vi lettere kan la oss påvirke. Det er vanskeligere å kontrollere informasjonen som kommer inn når man sitter hjemme alene, og da kan nok listen for å klikke på falske lenker være lavere, sier Arvid Eriksen, leder for informasjonssikkerhet i Sparebanken Vest.

Ett klikk og kontoen din er tom

Svindlerne prøver seg på områder som er ekstra viktig for folk nå slik som strømmetjenester, mobiltjenester og bank. En av svindel-e-postene som verserer akkurat nå har «liksom-Apple» som avsender. E-posten truer med at du kan miste alt du har på telefonen som er lagret i skyen med mindre du oppdaterer kontoinformasjonen på en nettside som er veldig lik Apple sin originale nettside.

– Da er det fort gjort å tenke – oi, best å gjøre denne oppdateringen før alle bildene mine forsvinner. Det neste du oppdager er at kontoen din er tom, sier Eriksen.

Han er glad for at Sparebanken Vest-kundene er flinke til å gi beskjed når de lurer på om de har blitt utsatt for mulige svindelforsøk. Han kan forsikre om at banken følger trusselbildet nøye for å se om enkelte svindelkampanjer er direkte målrettet mot bankens kunder.

5 tips til hvordan du oppdager svindlerne

Men hvordan skal vi kunne klare å skille ut falske e-poster i mylderet av alle e-postene vi får? Snakker den hyggelige damen som ringer fra det norske telefonnummeret sant? Her er Arvid Eriksens tips:

  1. Tillit, frykt og fristelser er svindlernes virkemidler. Vær ekstra på vakt mot henvendelser som spiller på dette, enten de kommer på e-post, SMS eller telefon.
  2. Svindelforsøk kjennetegnes ofte ved at noen ber deg om å gjøre noe og det i en forrykende fart. Får du en slik henvendelse – ta en pause, les gjennom en gang til og sjekk i en annen kanal om henvendelsen er ekte.
  3. Vær på vakt mot alle som ber deg om å oppgi kortinformasjon eller personlige opplysninger i bytte mot noe annet, som en ny telefon, en konsertbillett eller en pengesum.
  4. Har du mistanke om at e-posten du mottar er falsk, sjekk at avsenderadressen er riktig stavet. Sjekk også adressen til eventuelle lenker i e-posten ved å holde musepekeren over. Ser den ok ut? Et annet tegn er at mange falske e-poster er masseutsendelser som starter med «kjære kunde» eller lignende.
  5. Ingen seriøse aktører der du har en konto eller annen innlogging, som Netflix, Skatteetaten eller banken din, vil sende deg en lenke som de ber deg klikke på for å komme til profilen din. Ikke bruk slike lenker. Gå alltid inn på deres hjemmesider for å logge deg inn på brukeren din.

Vil du lese mer om informasjonssikkerhet? Besøk nettsiden til Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Ta vare på deg selv og dine!

Kommenter artikkelen nedenfor: