Første konto
Sparebanken Vest bidrar til barnets startkapital, med en fødselsgave på 200 kroner, når du oppretter konto til barnet hos oss.

Sparing til konfirmasjonen, til sertifikat eller til barnets første bolig? Hvilken spareform du velger å sette barnetrygden i har betydning for hvor mye beløpet har vokst innen barnets 18-årsdag.

I Sparebanken Vest ser vi at det er svært mange som bruker barnetrygden som en del av de løpende utgiftene i husholdningen. Andre velger derimot å spare hele eller deler av månedsbeløpet, gjerne på barnets egen konto. Er det lurt, og i så tilfellet hvordan bør man spare?

Svaret på det første er ja. Å spare, enten det er til husholdningens totale sparebeholdning, eller på vegne av barnet, er positivt.

Noen av de tradisjonelle sparemålene når foreldre sparer på vegne av barnet er sparing til barnets senere bruk eller sparing til egenkapital til boligkjøp. Sparing til utdanning for barnet og til sertifikat er andre typiske sparemål. Noen sparer også til barnets konfirmasjon, som er en stor utgiftspost.

Ulik plassering gir ulikt resultat

Hva du sparer til på barnets vegne trenger ikke være klart definert. Og selv om det kan være vanskelig å spare er det viktig å spare, fordi en liten månedlig sum i dag kan bety mye i fremtiden.

La meg vise dette ved et eksempel.

En familie har to barn og setter av 200 kroner til hvert barn hver måned. Det ene barnet får beløpet satt inn på en høyrentekonto. Etter 18 år har totale innbetalinger på konto vært 43.200 kroner. Hvis vi legger til grunn at bankrenten er 2 % og inflasjonen 2,5 % så sitter barn nummer 1 igjen med 41. 317 kroner på høyrentekontoen. Penger det og, for all del, men de har jo faktisk krympet i verdi siden inflasjonen spiser opp avkastningen.

Gode muligheter i aksjefond

For barn nummer 2 tenker foreldrene litt annerledes. De innser at dette er langsiktig sparing og setter 200 kroner inn på et fond hver måned. De velger et aksjefond siden sparehorisonten er så lang, og fondet gir i dette eksempelet en årlig snittavkastning på 8,5 %. Etter 18 år og et månedlig fondsinnskudd på 200 kroner per måned har beløpet vokst til 72.521 kroner. En betydelig økning og en pen sum.

Eksempelet mitt illustrerer to poenger. Det ene er at selv et lavt sparebeløp hver måned blir en god sum over tid, men vel så viktig er det at måten du velger å spare på har stor betydning for hvor mye du ender opp med til slutt.

Husk at du har muligheten til å sette noe av barnetrygden i langsiktig sparing, og andre deler av beløpet i kortsiktig sparing.

Historisk har sparing i fond gitt høyere avkastning enn tradisjonell banksparing, men samtidig innebærer fondssparing høyere risiko enn banksparing. Hvor lenge du skal spare pengene er derfor viktig.

Vanskelig å komme i gang i en travel hverdag? Du er ikke den eneste, men det mange synes er enda vanskeligere er å huske å sette til side pengene fra måned til måned. Løsningen for å komme unna skippertaks-sparing er ved å opprette en spareavtale. Det er et fast trekk fra konto inn til enten høyrentekontoen eller fondsparingen.

Bare i løpet av det siste året har kunder i Sparebanken Vest opprettet 4.700 flere spareavtaler i fond.

Husk også at selv om du har en slik spareavtale kan du hoppe over en måned eller to dersom du skulle ha behov for pengene til noe annet.

Ditt barn. Dine penger. Dine valg. I hvert fall frem til barna blir 18.

Kommenter artikkelen nedenfor: