Lagersjef Åge Nilsen og daglig leder Olav Berg i Matsentralen i Bergen har nettopp mottatt et parti med friske grønnsaker frukt og bær av helt topp kvalitet.
Lagersjef Åge Nilsen og daglig leder Olav Berg i Matsentralen i Bergen har nettopp mottatt et parti med friske grønnsaker frukt og bær av helt topp kvalitet. (Foto: Sparebanken Vest)

«Vi ser en todelt virkelighet. Vi ser et overflodssamfunn i all maten som vi får inn her. Og vi ser fattigdommen i det mottakerne kommer inn og henter maten».

Åtte måneders drift av Matsentralen i Bergen har avdekket et stort behov for omfordeling av mat. En annen oppdagelse for daglig leder Olav Berg, er hvor mye usynlig fattigdom det er i Norge.

Sosialbyråd Erlend Horn under åpningen i Åsane i november.
Sosialbyråd Erlend Horn under åpningen i Åsane i november.

Maten som havner hos Matsentralen i Åsane ville i de aller fleste tilfeller ellers gått til destruksjon. Det kan være flere grunner til dette, kort holdbarhet er ikke nødvendigvis den eneste grunnen.

– Det er strenge regler for matvarehåndteringen i Norge. Hvis noe har blitt kjørt ut fra lager, men det av ulike grunner har vært en feilbestilling, så får ikke leverandøren lov til å kjøre det inn på lager igjen, selv om det er varer som holde seg i flere uker og kanskje måneder fremover.

– Derfor har vi opplevd at prima indrefilet og tunfisk-loin har blitt levert til oss og blitt sendt videre til våre samarbeidspartnere, slik som Robin Hood-huset, Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Røde Kors og Frelsesarmeen, forklarer daglig leder Olav Berg.

Helt ferske grønnsaker, frukt og bær

Vi treffer ham på Matsentralen i det et parti med friske grønnsaker frukt og bær av helt topp kvalitet har ankommet. Det er en historie om en feilleveranse der regelverket forhindrer matleverandøren i å omsette maten. Dermed havner helt ferske frukt og bær hos Matsentralen.

– Vi ser også at matleverandørene kan bomme på sesongetterspørsel. Noen bruker pinnekjøtt til påske, men det er ikke fullt så mange som leverandørene trodde. Heldigvis har vi gode lagerforhold og mulighet til å ta vare på pinnekjøttet frem til julen nærmer seg, sier lagersjef Åge Nilsen.

Beregninger fra før Matsentralen kom i gang i Åsane, tydet på at behovet for og muligheten til omfordeling av mat lå på omtrent 17 tonn mat i måneden. Nå viser det seg at de de fleste månedene så blir over 30 tonn mat omfordelt fra Matsentralen Bergen.

– Nå ligger vi an til å passere 40 tonn omfordelt mat i august. Det vil neppe bli mindre fremover.

– Vi ser en todelt virkelighet. Vi ser et overflodssamfunn i all maten som vi får inn her. Og vi ser fattigdommen i det mottakerne kommer inn og henter maten, sier lagersjef Åge Nilsen.

Sparebanken Vest sitt bidrag til driften av Matsentralen i Bergen er på 850 000 kroner hittil, dette er en del av samfunnsutbytte til banken. 

Synlig og usynlig fattigdom

Behovet for mat til ulike grupper har også avdekket at det finnes ulike typer fattige i Norge.

Daglig leder Olav Berg i Matsentralen. (Foto: Hans Erik Unneland)

– De synlige fattige er gjerne rusmisbrukere eller tiggere. De har det tøft nok, men de fleste av disse får mat gjennom nettverkene til større organisasjoner som Kirkens Bymisjon. De usynlige fattige vegrer seg gjerne for å stå frem med problemene sine, og for å oppsøke hjelpen. Da trengs det andre typer organisasjoner enn de tradisjonelle.  Vi ser at disse begynner å komme, slik som KIL Fond Bergen & Omegn, Bedre Kår, Hjelp Oss å Hjelpe i Bergen, Hjelp til å Hjelpe Vaksdal, Dale Voss, Sundenglene, Tilknytningsomsorg og en rekke andre organisasjoner tilknyttet ulike kirkesamfunn, forklarer Olav Berg.

– I denne jobben har jeg oppdaget at det finnes usynlige fattige i mange flere grupper enn man tror.  Uføretrygdede, gjeldsslaver, minstepensjonister, gründere som ikke lykkes og har gått tom for penger, aleneforeldre med mange barn, konkursrammede, og folk som er i rehabilitering etter fengselsopphold er noen få. Alle disse gruppene risikerer å ha så dårlig råd at det er skikkelig mat som blir prioritert ned.

Olav Berg har selv vært gjennom en reise der han gikk fra å lede et vellykket eiendomsselskap, til å bli dømt for økonomisk utroskap, og deretter være arbeidsledig i to år før leder-jobben i Matsentralen ble hans egen redningsplanke i tillegg til å være en meningsfylt oppgave.

– Det jeg har vært igjennom gjør at jeg kan identifisere meg med brukergruppene til de som mottar mat fra Matsentralen, innrømmer han.

Matsentralen i Rogaland åpner om kort tid

I dag finnes det syv Matsentraler i Norge. Det siste tilskuddet på stammen er Matsentralen i Rogaland.

Matsentralen Rogaland åpner om kort tid i Sandnes. Også her er Sparebanken Vest med på laget, med et bidrag på 450 000 kroner fra bankens gavemidler.

For Matsentralen i Bergen ble det en stor utfordring å øke mannskapet og bemanningen da det viste seg at behovet for omfordeling at mat var mye større enn antatt. Det løste seg med at man fikk på plass flere frivillige samt folk i arbeidstrening fra NAV. Tor Jan Bredenbekk, som skal starte opp Matsentralen i Rogaland, er oppmerksom på at denne utfordringen kan komme.

– Å dra nytte av erfaringene i Bergen er noe av det beste vi kan gjøre når vi starter opp i Rogaland. Vi tror at behovet kan være like stort her. Vi er forberedt på at det kan komme et behov for en rask oppbemanning. Det er mange som ønsker å gjøre en frivillig innsats, og det kan være plass for arbeidstrening også.

– Jeg tenker at vi kan gjøre to gode ting på en gang dersom vi både omfordeler mat og gir folk som har stått utenfor arbeids- og samfunnsliv en myk tilbakevending til samfunnet, sier Tor Jan Bredenbekk, som med Matsentralen i Rogaland gjør sitt til at dette tiltaket mot matsvinn og mot fattigdom nå er i ferd med å bli et nasjonalt nettverk.

Kommenter artikkelen nedenfor: