Korona-krisen rammer næringslivet på Vestlandet bredt og brutalt. Da er det gode nyheter at resultatindeksen gjør sitt største hopp noensinne i Vestlandsindeksen for 3. kvartal – fra 43,4 til 55,1.
– Nedturen er i ferd med å snu, men samtidig må vi huske på at resultatindeksen fremdeles er et godt stykke under sitt historiske gjennomsnitt på 64,6, sier Ragnhild Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.
Kutter i bemanningen
En beskjeden forventningsindeks indikerer at krisen vil ha en langvarig effekt på etterspørsel, investering, lønnsomhet og sysselsetting for Vestlandsbedriftene.
Indeksen viser samme utvikling for flere bransjer – forventningen til etterspørsel de neste tre månedene er høyere enn forventningene til sysselsetting.
– En forklaring kan være at bedriftene forsøker å kutte kostnader der de kan for å være bedre rustet for en usikker tid fremover, sier Fresvik.
Denne trenden er spesielt fremtredende for bedrifter med mer enn 50 ansatte – denne gruppen rapporterer at de vil ha en bemanning på 88 prosent av planene de hadde før krisen inntraff. Bedrifter med mindre enn 50 ansatte rapporterer tilsvarende om 94 prosent.
– Vi må ivareta arbeidsplasser
Over halvparten av de største bedriftene planlegger å permittere eller si opp ansatte, mens «bare» 22 prosent av de små bedriftene gjør det samme.
– Forventningene til sysselsetting er noe svakere enn vi skulle ønske. Dette er noe av det vi er mest opptatt av fremover – vi må ivareta arbeidsplasser og sikre kompetanse, sier konserndirektøren.
Les Dagens Næringslivs sak om Vestlandsindeksen for 3. kvartal: Vestlandsindeksen klatrer oppover etter rekordfall, men det er fortsatt stor usikkerhet: – Noen næringer står overfor strukturelle endringer
1 av 3 maritime bedrifter melder om negativ markedsutvikling
Mer enn 40 prosent av de maritime bedriftene er usikre på om de har nok arbeid til å kunne tilbakekalle permitterte ansatte. Hele 1 av 3 bedriftsledere i den maritime næringen melder om negativ markedsutvikling for sin bedrift.
– Dette er Norges nest største eksportnæring – og en næring som har betydelige internasjonale muligheter i grønne skiftet. Det er utrolig viktig at vi sikrer aktiviteten i denne næringen slik at vi klarer å ivareta den viktige kompetansen som vi har der, kommenterer Ragnhild Fresvik.
– Det er også interessant å se at dobbelt så mange bedrifter i den maritime næringen, sett opp mot totalen av alle bedrifter, sier at korona-krisen har gjort at de planlegger å investere i nye forretningsområder, legger hun til.
Det er her på Norges vestkyst at den grønne omstillingen i maritim næring skal skjer, mener Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen.
– Hvis den maritime klyngen på Vestlandet skal ha en spydspiss-rolle i fremtiden, er vi avhengig av statlige tiltak som stimulerer til aktivitet. Stat og fylke har viktige roller når vi skal dra i gang omstillingen til nye energikilder, sier Remøy-Vangen.
Les E24-saken om Vestlandsindeksen og den maritime næringen: I denne bransjen har de minst tro på at alle ansatte kommer tilbake
Trenger næringsspesifikke støtteordninger
De generelle statlige støtteordningene er i ferd med å bli faset ut. Nå er det et stort behov for å styrke de næringsspesifikke støtteordningene, rapporterer bedriftslederne.
– Reiselivsnæringen sier klart ifra at de har et akutt behov for støtte hvis de skal komme seg gjennom den krevende likviditetssituasjonen som mange står i akkurat nå, sier konserndirektøren.
Flor og Fjære – blomsterøyen utenfor Stavanger – er blant bedriftene som har ønske om en skreddersydd pakke for sesongbaserte reiselivsaktører. Bedriften har ingen inntekter utenfor sesong mai – september. Dermed er ikke kompensasjon for omsetningstap særlig relevant.
– Støtte til å kunne betale lønninger hadde hjulpet oss veldig. Vi er flere helårsansatte som jobber med utvikling og drifting av hagen som vi mye heller skulle hatt i arbeid enn å hele tiden vurdere om vi må permittere, sier daglig leder Hanne Hidlefjord.
Reiselivsnæringen forventer langvarige utfordringer
Reiselivsnæringen frykter høsten og vinteren og rapporterer om dramatiske fremtidsutsikter. For overnattings- og serveringsvirksomheter faller forventningsindeksen i forhold til forrige kvartal – i motsetning til alle andre næringer.
– Reiselivsbedriftene som vi har spurt sier at det kan ta opptil to år før omsetningen er på nivå med det de hadde forut for korona-krisen, og hver fjerde bedrift i denne næringen sier at de regner med å redusere bemanningen, sier Fresvik.
Les mer om Flor og Fjære og hvordan det går med reiselivsnæringen her: Norske turister reddet sesongen for blomsterøyen Flor & Fjære
Kommenter artikkelen nedenfor: